Mestre bedriftens bærekraft om 10 uker

Motta ukentlige e-postrapporter, guider og maler. Inkluderer emner fra CSRD-samsvar, spillbøker for dekarbonisering opp til sertifiseringer og kommunikasjon.

🎉 Thank you!
Your submission has been received!
Oops! Something went wrong while submitting the form.

Den kommende EUs CSRD-forskrift forklart

Skrevet av
Mathijs van der Mars
June 17, 2024
4
min lesning
__wf_reserved_arv

Hva er EU CSRD?

EU innfører lovgivning som vil kreve at selskaper rapporterer om sin ikke-finansielle bærekraftsinformasjon.

Direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) anses å være en byggestein for å oppnå globale avtaler for å motvirke klimaendringer i Parisavtalen og den EU-omfattende «Green Deal» -strategien.

Begge disse ambisiøse, men nødvendige internasjonale initiativene har mål om å begrense den globale gjennomsnittlige temperaturstigningen til 2 grader celsius, med forsøk på å begrense den til 1,5. CSRD er et verktøy for å nå disse målene.

Direktivet vil bli rullet ut i en trinnvis tilnærming der store selskaper blir berørt først. I henhold til CSRD-lovgivningen vil bærekraftsresultatene til EU-virksomheter være underlagt rapporteringsstandarder som kan sammenlignes med gjeldende finansiell rapportering.

Denne nye forskriften vil tillate andre å objektivt vurdere tilstanden og oppførselen til et selskap, sammenligne det med andre og motvirke greenwashing. EU CSRD forventes derfor å bli en verdidriver for fremtidsrettede virksomheter.

CSRD er en mer ambisiøs oppdatering av Direktivet om ikke-finansiell rapportering (NFRD) allerede på plass. Med disse kravene vil EU bli den globale frontløperen innen bærekraftsrapportering.

Dette påvirker selskaper fordi deres innvirkning på miljøet vil bli synliggjort og åpent tilgjengelig for alle.

Hva er målene?

EU kom ut med Den europeiske grønne avtalen med det ambisiøse målet om å bli det første «Net-Zero» -kontinentet innen 2050. Det betyr at enkelte stater og selskaper må bli ledende i overgangen til en bærekraftig europeisk økonomi.

Det første delmålet satt på veien mot «Netto Null» er å stoppe økningen av CO2-utslipp innen 2025 og redusere utslippene med 55% frem til 2030. Hovedstrategien for å oppnå dette er å omorientere kapitalstrømmen mot bærekraftig utvikling og investeringer.

Det betyr at EU ønsker at investeringer skal strømme mot de initiativene og virksomhetene som vil tilby bærekraftige løsninger og bidra til å stoppe og redusere CO2-ekvivalente utslipp.

Hvordan endrer du retningen på kapitalstrømmen? - Gjennom pålitelig og tilgjengelig informasjon.

EU har forsøkt å gjøre ikke-finansiell informasjon lettere tilgjengelig og konsekvent pålitelig med flere tiltak:

  • Avtaler om offentliggjøring - for investormiljøet som krever rapportering om hvordan bærekraftsrisiko inngår i beslutningsprosessen med hensyn til hvor kapital skal investeres og i å gi økonomisk rådgivning.
  • EU-taksonomi - et klassifiseringssystem for å bestemme i hvilken grad forretningsvirksomhet er bærekraftig eller ikke. Dette er basert på 4 betingelser som må oppfylles før en forretningsaktivitet klassifiseres som bærekraftig.
  • NFRD - et krav om at store bedrifter (500+ ansatte, omsetning på 40 millioner euro, eiendeler på 20 millioner euro) skal rapportere om sin ikke-finansielle informasjon.

Med dette første internasjonale målet som nærmer seg raskt, blir det viktigere for hver dag å skape vesentlige endringer. Imidlertid kommer dagens initiativer til kort i arbeidet med å oppnå den endringen.

Hvorfor implementerer EU nye regler?

Opprinnelig hadde NFRD som formål å fremme åpenhet om bedriftens samfunnsansvar (CSR). Imidlertid fant mange aktører (inkludert investorer) at dette nivået av rapporteringsstandarder var ufullstendig og mangler viktig informasjon.

Det ble indikert at de nåværende initiativene har flere mangler som har ført til skuffende resultater:

  • Noen virksomheter rapporterer ingen informasjon
  • Noen virksomheter utelater relevant informasjon
  • Kompatibiliteten til gitt informasjon er lav
  • Påliteligheten til gitt informasjon er lav
  • Muligheten for å finne og brukervennligheten til gitt informasjon er lav

Som et resultat av disse manglene er brukere av ikke-finansiell informasjon ikke i stand til nøyaktig å forutsi bærekraftsresultater og relaterte risikoer ved investeringene sine. Denne effekten var spesielt merkbar mellom forskjellige medlemsland i Unionen.

Deretter har det vært umulig for kapitalen å konsekvent strømme mot bærekraftig og inkluderende vekst og utvikling som bremset prosessen med å redusere klimagassutslipp.

CSRD

EU oppgraderer forskriften som for tiden er på plass (NFRD) med den nye, ambisiøse og strengere CSRD fordi overgangen til en bærekraftig økonomi skjer i et tempo som er for tregt.

Ved å stramme inn tauene forsøker EU nå ikke bare å stimulere, men også tvinge selskaper til å være transparente om bærekraftsytelsen.

De største endringene fra NFRD til CSRD er:

  • Omfang
  • Standard
  • Revisjon
  • Digital merking

Med den nye CSRD-forordningen forsøker EU å redusere uoverensstemmelser, øke åpenheten og fremme bærekraftig oppførsel over hele kontinentet.

EU har fremhevet følgende fordeler for bedrifter med økte krav i CSRD:

  • Økt bevissthet
  • Forstå klimarisiko og muligheter
  • Skape en mer mangfoldig investorbase
  • Lavere kostnader for kapitaltilstrømning
  • Bedre forhold til aktører
  • Mangfold i styret

EU støtter dette ved å bruke 30% av utgiftene til klimarelaterte prosjekter for de kommende årene. Deretter implementerer de nå CSRD-forskriften for å få individuelle selskaper til å gjøre lignende forpliktelser.

{{custom cta}}

Omfang - Hvem påvirker CSRD? Og når?

CSRD har skjerpet omfanget for hvilke selskaper som vil bli inkludert i denne lovgivningen for å skape en betydelig større effekt. Dette vil resultere i en økning av totalt antall selskaper som er pålagt å overholde kravene fra 11.000 til mer enn 50.000.

Spørsmålet om hvem og når de må være kompatible påvirkes av tre selskapsegenskaper:

  • Netto omsetning
  • Verdi av totale eiendeler
  • Antall ansatte

To av tre egenskaper må oppfylles eller overskrides før organisasjonen vil bli pålagt å rapportere.

Regnskapsåret 2024

Alle organisasjoner som allerede er innenfor eksisterende omfang av NFRD.

Regnskapsåret 2025

Alle organisasjoner som har en nettoomsetning på €50 millioner, totale eiendeler på €25 millioner og mer enn 250 ansatte.

Regnskapsåret 2026

Alle børsnoterte små og mellomstore bedrifter (SMB).

Ikke-EU-foretak: bedrifter som har en omsetning på €150 millioner og har et datterselskap innen EU, må overholde de samme standardene.

Standard - Hvordan blir du kompatibel?

EU vil kreve at selskapene følger flere standarder. Det må bemerkes her at noen standarder ikke er fullstendig gjort tilgjengelig ennå. Den Europeiske standarden for bærekraftsrapportering har publisert følgende endelige utkast til rapporteringsstandarder:

1. Generelle krav

  • For første gang kreves ikke-finansiell informasjon i årsrapporten
  • For første gang vil ikke-finansiell informasjon bli gjenstand for obligatorisk revisjon med en ekstern part - i utgangspunktet vil det bare bli implementert begrenset forsikring for å gi markedet tid til å modnes
  • Rapporteringsstandarder for ikke-finansiell informasjon vil bli gjort tilgjengelig
  • For første gang må rapporteringen skje i et digitalt format

2. Generell avsløring

Styresett

Bedrifter er pålagt å rapportere om organisasjonens styringsstruktur. Tenk for eksempel på åpenhet, administrerende direktør til gjennomsnittlig lønnsgap for ansatte.

Forretningsmodell, strategi og politikk

Bedrifter blir bedt om å utdype selskapets forretningsmodell, strategi og retningslinjer i forhold til bærekraft.

KPIer og mål - retrospektive og fremtidsrettede opplysninger

Bedrifter blir bedt om å beskrive sentrale resultatindikatorer og mål i forhold til bærekraft.

Bedrifts- og bærekraftsstyring

Bedrifter blir bedt om å utdype rollen til bærekraftsstyring i organisasjonen. Tenk for eksempel på spørsmål om integrering av bærekraftsfagfolk i ledergruppen.

Double Materiality Assesment

Bedrifter er pålagt å rapportere om konseptet for hvordan Bedriften påvirker miljøet og hvordan miljøet påvirker virksomheten. (For eksempel påvirker et fiskeselskap fiskebestanden i havet, lavere fiskebestand i havet påvirker lønnsomheten til fiskeriselskapet).

Risiko- og mulighetsstyring

Bedrifter må beskrive risikoer og muligheter i forhold til bærekraft. Dette inkluderer klima- og økonomiske risikoer og muligheter.

3. Emnespesifikke avsløringer

Miljømessig

Taksonomiforordningen fastsetter seks miljømål

  • Tilpasning til klimaendringer
  • Begrensning av klimaendringer
  • Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser
  • Overgangen til en sirkulær økonomi
  • Forurensningsforebygging og kontroll
  • Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer
ESRS
  • Klimaendringer
  • Forurensning
  • Vann og marine ressurser
  • Biologisk mangfold og økosystemer
  • Ressursbruk og sirkulær økonomi
Sosial
  • Egen arbeidsstyrke
  • Arbeidere i verdikjeden
  • Berørte samfunn
  • Forbruker og sluttbrukere
Styresett
  • Sektorspesifikke standarder (43 sektorer er identifisert, de spesifikke standardene per sektor vil bli spesifisert på et senere tidspunkt)
  • Styring, risikostyring og kontroll
  • Forretningsadferd

Revisjon og digital merking

  • Revisjon av tredjepart
  • Involvering nøkkelrevisjonspartner
  • Digitalt format (XHTML)

Hvorfor handle nå?

For å forberede seg på den kommende lovgivningen har mange bedrifter startet sine netto nullreiser for å oppnå bærekraftig lederskap i dag.

Denne vurderingen gjøres ofte over to akser: å oppnå et konkurransefortrinn i sine egne markeder, og å generere langsiktig verdi som en fremtidsrettet virksomhet. Med andre ord: å oppnå en fremtidssikker lisens til å operere. Bedrifter som ikke har handlet ennå, anbefales å forberede seg så snart som mulig.

Ikke bare ønsker disse virksomhetene å være forberedt på å oppfylle minimumskravene, unngå bøter og redusere risikoen fra regulatoriske konsekvenser, men de ønsker også å komme foran kurven. Bedrifter som handler for sent vil møte det faktum at det å bli bærekraftig er en langsiktig investering der endring ikke skjer over natten.

Ved å ta skritt nå, vil resultatene vises før de første fristene satt av EU. Når disse fristene utløper, vil selskapene som var for rigide og selvtilfredse i beslutningstaking bli eksponert.

Tvert imot vil selskaper som handler nå være langt foran konkurrentene, høste fordelene av innsatsen og skape et konkurransefortrinn.

Les mer om hvordan det å bli bærekraftig kan være til nytte for planeten, så vel som din virksomhet, her.

Alle kravene rundt CSRD-samsvar oppsummert på en side

Last ned vårt CSRD-jukseark for 2024 og lagre det for fremtidig bruk.

See Coolset in action
Explore Coolset's top features and use cases.
Demo not supported.

Demo is not supported
on mobile screens

Please come back on a larger screen
to experience this demo.
This is a preview window. Click below to see the demo in a larger view.

Alle kravene rundt CSRD-samsvar oppsummert på en side

Last ned vårt CSRD-jukseark for 2024 og lagre det for fremtidig bruk.

__wf_reserved_arv

The sustainability management platform for mid-market companies