Motta ukentlige e-postrapporter, guider og maler. Inkluderer emner fra CSRD-samsvar, spillbøker for dekarbonisering opp til sertifiseringer og kommunikasjon.
EU innfører lovgivning som vil kreve at selskaper rapporterer om sin ikke-finansielle bærekraftsinformasjon.
Direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) anses å være en byggestein for å oppnå globale avtaler for å motvirke klimaendringer i Parisavtalen og den EU-omfattende «Green Deal» -strategien.
Begge disse ambisiøse, men nødvendige internasjonale initiativene har mål om å begrense den globale gjennomsnittlige temperaturstigningen til 2 grader celsius, med forsøk på å begrense den til 1,5. CSRD er et verktøy for å nå disse målene.
Direktivet vil bli rullet ut i en trinnvis tilnærming der store selskaper blir berørt først. I henhold til CSRD-lovgivningen vil bærekraftsresultatene til EU-virksomheter være underlagt rapporteringsstandarder som kan sammenlignes med gjeldende finansiell rapportering.
Denne nye forskriften vil tillate andre å objektivt vurdere tilstanden og oppførselen til et selskap, sammenligne det med andre og motvirke greenwashing. EU CSRD forventes derfor å bli en verdidriver for fremtidsrettede virksomheter.
CSRD er en mer ambisiøs oppdatering av Direktivet om ikke-finansiell rapportering (NFRD) allerede på plass. Med disse kravene vil EU bli den globale frontløperen innen bærekraftsrapportering.
Dette påvirker selskaper fordi deres innvirkning på miljøet vil bli synliggjort og åpent tilgjengelig for alle.
EU kom ut med Den europeiske grønne avtalen med det ambisiøse målet om å bli det første «Net-Zero» -kontinentet innen 2050. Det betyr at enkelte stater og selskaper må bli ledende i overgangen til en bærekraftig europeisk økonomi.
Det første delmålet satt på veien mot «Netto Null» er å stoppe økningen av CO2-utslipp innen 2025 og redusere utslippene med 55% frem til 2030. Hovedstrategien for å oppnå dette er å omorientere kapitalstrømmen mot bærekraftig utvikling og investeringer.
Det betyr at EU ønsker at investeringer skal strømme mot de initiativene og virksomhetene som vil tilby bærekraftige løsninger og bidra til å stoppe og redusere CO2-ekvivalente utslipp.
Hvordan endrer du retningen på kapitalstrømmen? - Gjennom pålitelig og tilgjengelig informasjon.
EU har forsøkt å gjøre ikke-finansiell informasjon lettere tilgjengelig og konsekvent pålitelig med flere tiltak:
Med dette første internasjonale målet som nærmer seg raskt, blir det viktigere for hver dag å skape vesentlige endringer. Imidlertid kommer dagens initiativer til kort i arbeidet med å oppnå den endringen.
Opprinnelig hadde NFRD som formål å fremme åpenhet om bedriftens samfunnsansvar (CSR). Imidlertid fant mange aktører (inkludert investorer) at dette nivået av rapporteringsstandarder var ufullstendig og mangler viktig informasjon.
Det ble indikert at de nåværende initiativene har flere mangler som har ført til skuffende resultater:
Som et resultat av disse manglene er brukere av ikke-finansiell informasjon ikke i stand til nøyaktig å forutsi bærekraftsresultater og relaterte risikoer ved investeringene sine. Denne effekten var spesielt merkbar mellom forskjellige medlemsland i Unionen.
Deretter har det vært umulig for kapitalen å konsekvent strømme mot bærekraftig og inkluderende vekst og utvikling som bremset prosessen med å redusere klimagassutslipp.
EU oppgraderer forskriften som for tiden er på plass (NFRD) med den nye, ambisiøse og strengere CSRD fordi overgangen til en bærekraftig økonomi skjer i et tempo som er for tregt.
Ved å stramme inn tauene forsøker EU nå ikke bare å stimulere, men også tvinge selskaper til å være transparente om bærekraftsytelsen.
De største endringene fra NFRD til CSRD er:
Med den nye CSRD-forordningen forsøker EU å redusere uoverensstemmelser, øke åpenheten og fremme bærekraftig oppførsel over hele kontinentet.
EU har fremhevet følgende fordeler for bedrifter med økte krav i CSRD:
EU støtter dette ved å bruke 30% av utgiftene til klimarelaterte prosjekter for de kommende årene. Deretter implementerer de nå CSRD-forskriften for å få individuelle selskaper til å gjøre lignende forpliktelser.
{{custom cta}}
CSRD har skjerpet omfanget for hvilke selskaper som vil bli inkludert i denne lovgivningen for å skape en betydelig større effekt. Dette vil resultere i en økning av totalt antall selskaper som er pålagt å overholde kravene fra 11.000 til mer enn 50.000.
Spørsmålet om hvem og når de må være kompatible påvirkes av tre selskapsegenskaper:
To av tre egenskaper må oppfylles eller overskrides før organisasjonen vil bli pålagt å rapportere.
Alle organisasjoner som allerede er innenfor eksisterende omfang av NFRD.
Alle organisasjoner som har en nettoomsetning på €50 millioner, totale eiendeler på €25 millioner og mer enn 250 ansatte.
Regnskapsåret 2026
Alle børsnoterte små og mellomstore bedrifter (SMB).
Ikke-EU-foretak: bedrifter som har en omsetning på €150 millioner og har et datterselskap innen EU, må overholde de samme standardene.
EU vil kreve at selskapene følger flere standarder. Det må bemerkes her at noen standarder ikke er fullstendig gjort tilgjengelig ennå. Den Europeiske standarden for bærekraftsrapportering har publisert følgende endelige utkast til rapporteringsstandarder:
Bedrifter er pålagt å rapportere om organisasjonens styringsstruktur. Tenk for eksempel på åpenhet, administrerende direktør til gjennomsnittlig lønnsgap for ansatte.
Bedrifter blir bedt om å utdype selskapets forretningsmodell, strategi og retningslinjer i forhold til bærekraft.
Bedrifter blir bedt om å beskrive sentrale resultatindikatorer og mål i forhold til bærekraft.
Bedrifter blir bedt om å utdype rollen til bærekraftsstyring i organisasjonen. Tenk for eksempel på spørsmål om integrering av bærekraftsfagfolk i ledergruppen.
Bedrifter er pålagt å rapportere om konseptet for hvordan Bedriften påvirker miljøet og hvordan miljøet påvirker virksomheten. (For eksempel påvirker et fiskeselskap fiskebestanden i havet, lavere fiskebestand i havet påvirker lønnsomheten til fiskeriselskapet).
Bedrifter må beskrive risikoer og muligheter i forhold til bærekraft. Dette inkluderer klima- og økonomiske risikoer og muligheter.
Taksonomiforordningen fastsetter seks miljømål
For å forberede seg på den kommende lovgivningen har mange bedrifter startet sine netto nullreiser for å oppnå bærekraftig lederskap i dag.
Denne vurderingen gjøres ofte over to akser: å oppnå et konkurransefortrinn i sine egne markeder, og å generere langsiktig verdi som en fremtidsrettet virksomhet. Med andre ord: å oppnå en fremtidssikker lisens til å operere. Bedrifter som ikke har handlet ennå, anbefales å forberede seg så snart som mulig.
Ikke bare ønsker disse virksomhetene å være forberedt på å oppfylle minimumskravene, unngå bøter og redusere risikoen fra regulatoriske konsekvenser, men de ønsker også å komme foran kurven. Bedrifter som handler for sent vil møte det faktum at det å bli bærekraftig er en langsiktig investering der endring ikke skjer over natten.
Ved å ta skritt nå, vil resultatene vises før de første fristene satt av EU. Når disse fristene utløper, vil selskapene som var for rigide og selvtilfredse i beslutningstaking bli eksponert.
Tvert imot vil selskaper som handler nå være langt foran konkurrentene, høste fordelene av innsatsen og skape et konkurransefortrinn.
Les mer om hvordan det å bli bærekraftig kan være til nytte for planeten, så vel som din virksomhet, her.
Last ned vårt CSRD-jukseark for 2024 og lagre det for fremtidig bruk.
Last ned vårt CSRD-jukseark for 2024 og lagre det for fremtidig bruk.