Det økende antallet selskaper som forplikter seg til ESG virker veldig lovende for vår fremtid - men det er fortsatt to hovedhindringer å overvinne. Denne artikkelen tar for seg hovedproblemene knyttet til ESG og utforsker en mulig løsning.

Hva er ESG?

ESG-investering er et vanlig begrep for å beskrive innlemmelse av miljø-, sosial- og styringsaspekter (ESG) i investeringsanalyse og beslutningstaking. Ettersom bruken av dette begrepet har blitt stadig mer populært i økonomiske rapporter over hele verden, går denne artikkelen dypere inn i ESG og vurderingskriteriene.

Betydningen av sistnevnte har blitt fremhevet av Stanford Social Innovation-gjennomgangen, ettersom de føler med behovet for et nøyaktig rangeringssystem når det gjelder ESG-investering.

En interessant artikkel ble publisert i Stanford Social Innovation gjennomgang om viktigheten av et godt ratingsystem når det gjelder ESG-investering.

Det er en økende interesse for ESG-investering, ettersom investorer søker å tilpasse porteføljene sine til sine personlige verdier.

Kort sagt dekker ESG miljøaspekter ved å vurdere selskapenes miljøprestasjoner og sosiale faktorer inkluderes ved å evaluere forholdet mellom ansatte, leverandører, kunder og andre involverte aktører.

Videre, ved å se på standardene for å drive selskapet, vurderes styringen. Med fokus på samfunnsansvar i selskaper og sosiale bærekraftkonsepter, har investeringene i ESG vokst over hele verden.

I fjor var ESG-investeringene opp mot nesten $650 milliarder sammenlignet med 542 milliarder dollar og 285 milliarder dollar i henholdsvis 2020 og 2019.

{{custom cta}}

Vurdering av ESG-ytelse

Disse tallene viser ambisjonen om å investere i «god» selskapspraksis. Definisjonen av «god» har imidlertid vist seg å være et relativt vagt begrep. For å vurdere ESG-resultatene til selskaper, har investorer en tendens til å se på ESG-indekser.

Man kan logisk sett anta at disse ESG-indeksene vurderer samfunnsansvar. Imidlertid fokuserer de fleste av disse vurderingssystemene på den økonomiske levedyktigheten og statusen til et selskap og vurderer om disse ESG-faktorene kan forårsake risiko for selskapets økonomiske verdi.

Så refleksjoner om selskapets samfunnsansvar eller miljøpåvirkning er ikke nødvendigvis inkludert i disse ESG-indeksene.

Som en konsekvens kan selskaper få en god ESG-score selv om de er svært forurensende, fordi ESG-vurderingen viser at disse utslippene ikke direkte skader selskapets økonomiske verdi.

Et interessant eksempel er gitt i Stanford sosial innovasjonsanmeldelse. Denne artikkelen refererer til Philip Morris Tobacco, et sveitsisk-amerikansk multinasjonalt sigarett- og tobakksselskap, som ble med i Dow Jones Sustainability Index (DJSI) i Nord-Amerika, som er en av markedsindeksene som sporer selskaper som rangerer godt på ESG-resultater.

Dette reiser spørsmålet hvordan et tobakksselskap som produserer et produkt som både er vanedannende og forårsaker kreft, noensinne kan betraktes som bærekraftig og får lov til å bli med i DJSI?

Hovedårsaken til dette er at DJSI mangler et sterkt ratingsystem som tar hensyn til alle ESG-faktorer.

Bare noen få kriterier for ESG-faktorene vurderes, som dermed hovedsakelig inkluderer om et selskap er i stand til å håndtere sine utslipp godt for å forhindre skade på deres økonomiske verdi. Dette illustrerer et viktig problem med vurderingen av ESG.

Et annet problem med ESG-indeksene som kommer i lys er de individuelle vektene som er tildelt hver ESG-faktor. Ta for eksempel Coca Cola, et selskap som har fått en høy ESG-score. Coca Cola rangerer høyt på eierstyring og klimagassutslipp.

Imidlertid er kjerneproduktet deres vanedannende og kan forårsake sykdommer som diabetes og fedme, sykdommer som koster USA alene over 300 milliarder dollar i året.

Så hvordan kunne Coca Cola få en høy ESG-score fra de ledende indeksene? Hovedårsaken er den subjektive naturen til vektene som er tildelt hver ESG-faktor.

Den endelige ESG-ytelsespoengsummen er en samlet verdi av alle individuelle faktorer, som har individuelle vekter tildelt dem. Basert på denne tilnærmingen kan negative score lett «oppveies» av positive ESG-faktorpoeng, noe som resulterer i en generelt god ESG-ytelse.

Avslutningsvis høres ideen om et ESG-vurderingssystem lovende ut i teorien, da det innebærer viktige aspekter i beslutningstaking og investeringsanalyser. Men når man ser på den nåværende implementeringen og vurderingen av dette ESG-klassifiseringssystemet over hele verden, har flere problemer kommet frem. Derfor er behovet for et universelt vurderingssystem og vurderingsverktøy høyt.

Ansvarlighet

Bedrifter som forplikter seg til ESG er et skritt i riktig retning, men det er fortsatt mange hindringer å overvinne. Forpliktelsene som er gjort så langt har gitt knappe resultater, og ingen konkrete tiltak knyttet til ESG er realisert ennå.

Spørsmålet om hvordan vi holder selskapene ansvarlige gjenstår. I en artikkel publisert av Harvard Business Review diskuterte tre hovedansvarsmekanismer for å sikre at disse ESG-innsatsene blir mer ekte.

1) Bedrifter bør være pålagt å offentlig rapportere om sin sosiale og miljømessige innvirkning med klare, standardiserte og lettforståelige beregninger; som nylig foreslått av SEC i USA. Dette vil føre til mer pålitelige resultater og mer gyldige sammenligninger mellom selskaper kan gjøres.

2) Forbrukere, ansatte og investorer har alle en rolle å spille i å holde selskaper ansvarlige. Disse interessentene har hver sine egne ønsker og krav som må tas i betraktning for å gi en fullstendig oversikt.

3) Bedrifter som vil forbedre sin bærekraft, samfunnsansvar og inkludering, og bli sertifisert som fordelsselskaper, vil være verdt å vurdere. For å bli sertifisert som et slikt fordelsselskap, må selskapet eksplisitt inkludere offentlige fordeler i balanseringsfortjenesten.

Bedriftenes ansvarlighet vil øke betraktelig hvis SEC bestemmer seg for å gå gjennom forslaget om å kreve at selskaper rapporterer miljøpåvirkningen. Byrået har gitt publikum 60 dager til å kommentere dette forslaget. Hvis forslaget blir godkjent, vil det endre forretningsforløpet fullstendig.

For å lære mer informasjon om dette forslaget, forventet offentlig konsensus og konsekvenser, les mer her.

Løsninger

Avslutningsvis liker de aller fleste selskaper å hevde at de tar sikte på å oppnå miljømessige og sosiale mål, men i virkeligheten gjør de liten eller ingen fremgang. Dette gapet med virkeligheten må offentliggjøres, ellers kan selskaper fortsette ved å komme med falske påstander og uoppfylte løfter.

Å skape mer åpenhet gjennom et langt mer omfattende og logisk vurderingssystem kan være et første skritt i å avsløre hvor godt et selskap virkelig presterer når det gjelder ESG-innsats.

Kombinasjonen av ansvarlighet gjennom obligatorisk rapportering og mer spesifikke vurderingssystemer, vil sannsynligvis gjøre det mulig for ESG-trenden å bli langt mer vellykket og virkningsfull.