Å forstå ESG er som å prøve å få riktig frekvens på en vintage radio - det handler om å finne klarhet i et hav av statisk.

Med EU som presser bærekraftsstandarder i rekordhastigheter og selskaper som kjemper for å presentere seg som de grønne organisasjonene alle ønsker at de skal være, er det lett å miste synet av hvor du skal begynne.

Forstå hvordan miljø, sosial og styring (ESG) beregninger som passer inn i alt dette kan være en skremmende oppgave, selv for de mest erfarne spesialistene. Frykt ikke - denne guiden hjelper deg med å komme i gang.

Er du ansvarlig for å bringe bærekraft til organisasjonen din, eller vil du bedre forstå hvordan ESG kan være en katalysator for endring? Denne seks-trinns guiden hjelper deg med å komme dit:

1. Sett sammen bærekraftsteamet

Med et økende antall selskaper som erkjenner at bærekraft er mer enn smart markedsføring, er det et stadig økende behov for dyktige personer til å ta ledelsen.

Det er her du bør begynne også. Start med følgende spørsmål: ansetter du internt, og hvor stort skal teamet være?

Intern vs ekstern leie

Det er mange ting du bør vurdere når du velger medlemmer til bærekraftsteamet ditt. Vi oppsummerer avveiningene i tabellen nedenfor:

Til syvende og sist avhenger beslutningen om hvem som skal lede bærekraftsinitiativet ditt i stor grad av bedriftens eksisterende personell. Den perfekte kandidaten kan allerede være en tiår lang ansatt, eller de kan være et eksternt talent som ivrig venter på jobbåpningen din.

Hvor stort skal bærekraftsteamet ditt være?

Beslutningen om teamstørrelse og omfanget av internt arbeid avhenger av størrelsen på bedriften din og din preferanse for intern håndtering av oppgaver.

Teamet ditt må ha en solid forståelse av ESG-prinsipper og deres relevans for virksomheten din, da deres rolle omfatter å lansere, administrere og fremme alle ESG-fokuserte initiativer.

Gitt den dynamiske og utfordrende naturen til ESG-landskapet, er det viktig å danne et godt strukturert team. Som en generell retningslinje foreslår vi følgende teamstørrelser:

‍

Disse foreslåtte teamstørrelsene er basert på antagelsen om at bærekraftsteam vil bli støttet av de rette verktøy og programvare for å samle inn, analysere og rapportere ESG-data.

Sammenlign det med en regnskapsfører som jobber med regnskapsprogramvare eller en designer som bruker designprogrammer - jobben ville være uoverkommelig uten disse verktøyene.

Opprettelsen av dette teamet etablerer et sentralt punkt for alle ESG-rapportering innenfor selskapet, som dekker både interne og eksterne aspekter. Deres dedikerte fokus på ESG-saker vil sikre at disse viktige spørsmålene blir effektivt kommunisert og administrert.

Dette initiativet forsterker ikke bare viktigheten av ESG i vår bedriftskultur, men viser også ditt engasjement for ansvarlig forretningspraksis.

2. Vurdere det politiske landskapet og etablere rammer

Etter å ha satt opp et team for ESG-strategiene dine, er neste trinn å gjennomgå relevante ESG-koblede retningslinjer som bedriften din er forpliktet til å rapportere om.

Delta i diskusjoner med jevnaldrende i bransjen og utfør online forskning for omfattende forståelse. Her er noen viktige retningslinjer og rammer, hver med en kort forklaring:

Viktige retningslinjer

Direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD): CSRD er et EU-direktiv som krever at store selskaper avslører informasjon om måten de opererer på og håndterer ESG-utfordringer.

Direktiv om due diligence for bedriftens bærekraft (CSDD): Dette EU-direktivet gir selskaper mandat til å identifisere, forebygge, redusere og redegjøre for negative virkninger av deres virksomhet på menneskerettigheter og miljø.

Arbeidsrelatert mobilitet (WPM): En politikk som fokuserer på redusere miljøpåvirkningen av arbeidsrelaterte reiser og pendling.

Innenfor ESG er det nøkkelen å skille mellom lovpålagte retningslinjer og (frivillige) rammer. Retningslinjer er obligatoriske standarder som selskaper må overholde, ofte satt av statlige eller regulerende organer.

På den andre siden er rammer allment anerkjente retningslinjer som hjelper organisasjoner med å strukturere og avsløre sin bærekraftsinnsats på en mer omfattende og standardisert måte.

Viktige rammer

Globalt rapporteringsinitiativ (GRI): GRI er en internasjonal uavhengig standardiseringsorganisasjon som hjelper bedrifter, myndigheter og andre organisasjoner med å forstå og kommunisere deres innvirkning på spørsmål som klimaendringer, menneskerettigheter og korrupsjon.

Styret for bærekraftsregnskapsstandarder (SASB): En ideell organisasjon som setter standarder for å veilede offentliggjøring av økonomisk viktig bærekraftinformasjon fra selskaper til sine investorer.

Rapporteringsstandarder for miljømessig bærekraft (ESRS): Obligatorisk for selskaper som rapporterer under CSRD. ESRS er standarder som gir veiledning om rapportering av miljømessig bærekraftinformasjon, inkludert konsekvenser, risiko og ledelsesaktiviteter.

Bærekraftige utviklingsmål (SDGs): En samling av 17 sammenkoblede globale mål designet for å være en «plan for å oppnå en bedre og mer bærekraftig fremtid for alle» satt i 2015 av FNs generalforsamling.

Ved å forstå og tilpasse seg disse retningslinjene og rammene, kan bedriften effektivt måle og rapportere om ESG-faktorer, og vise engasjement for bærekraft og ansvarlig styring.

{{custom cta}}

3. Samle inn ESG-data på tvers av bedriften din

Når ESG-teamet ditt er kjent med de relevante retningslinjene og rammene, er neste trinn å begynne datainnsamling på tvers av ulike fasetter av bedriften din.

Dette stadiet er grunnleggende for nøyaktig å vurdere bedriftens nåværende ESG-ytelse og sette en grunnlinje for fremtidige forbedringer. Slik gjør du det:

Identifiser viktige datapunkter: Start med å identifisere hvilke datapunkter som er relevante for ESG-emnene som er skissert i retningslinjene og rammene. Dette kan variere fra energibruk og karbonutslipp til ansattes mangfold og forsyningskjedepraksis.

Interdepartementalt samarbeid: Arbeid tett med ulike avdelinger i bedriften din for å samle omfattende data. For eksempel kan HR gi informasjon om sosiale aspekter som arbeidsstyrkemangfold og arbeidspraksis, mens driftsteamet kan bidra med data om miljøpåvirkninger.

Bruk teknologi: Implementering av riktig teknologi er avgjørende for effektiv datainnsamling og administrasjon. Vurder ESG-rapporteringsprogramvare eller karbonregnskapsverktøy som kan hjelpe deg med å spore, lagre og analysere ESG-data.

Etablere rapporteringsrutiner: Utvikle en rutine eller tidsplan for regelmessig datainnsamling. For de fleste standarder og rammer bør dette gjøres årlig. Dette sikrer at dataen er oppdatert og gjenspeiler pågående endringer og forbedringer i ESG-praksis.

Dataverifisering: Sikre nøyaktigheten og påliteligheten til dataen som samles inn. Dette kan innebære interne revisjoner eller tredjepartsverifisering, spesielt for data som skal rapporteres eksternt eller brukes i samsvarsrapporter.

Samle omfattende og nøyaktige data på tvers av bedriften din er avgjørende for en meningsfull ESG-vurdering.

Denne dataen danner ryggraden i ESG-rapporterings- og forbedringsstrategiene dine, og hjelper deg med å tilpasse bedriftens virksomhet til bærekraftig praksis og demonstrerer ditt engasjement for ansvarlig eierstyring og selskapsledelse.

4. Skriv din årsrapport

Det er her alt kommer sammen: Når du har ESG-dataen din, er det på tide å skrive årsrapporten.

Dette vil danne grunnlaget for måten bedriften din kommuniserer sine strategier og tilpasninger med eksisterende rammer til interne og eksterne interessenter. Følgende trinn hjelper deg med å komme i gang:

Undersøk trender og mønstre: Det første trinnet med å skrive er å få innsikt i dataen du har samlet og undersøke trender og mønstre.

Denne analysen er mer enn bare tallknusing; det handler om å avdekke historien dataen din forteller om hvordan bedriftens handlinger stemmer overens med ESG-mål og mål. Noen former for analyse inkluderer:

Langsgående analyse: Se på data over tid for å forstå hvordan ESG-ytelsen din har utviklet seg. Dette kan avsløre trender som en jevn reduksjon i karbonutslipp eller forbedringer i arbeidsstyrkens mangfold.

Tverrsnittssammenligning: Sammenlign ulike områder i bedriften din, for eksempel avdelinger eller lokasjoner, for å identifisere beste praksis og områder som trenger mer oppmerksomhet.

Korrelasjonsanalyse: Undersøk hvordan ulike ESG-aspekter forholder seg til forretningsresultater. Utforsk for eksempel om bærekraftig praksis har påvirket ansattes tilfredshet, kundelojalitet eller økonomiske resultater.

Benchmarking mot mål: Mål dataen din mot de spesifikke ESG-målene som er satt av bedriften din. Er du på vei til å nå disse målene, eller krever visse områder mer fokus?

Ekstern benchmarking: Sammenlign funnene dine med bransjegjennomsnitt eller konkurrenter. Denne konteksten kan bidra til å vurdere bedriftens relative ytelse og identifisere konkurransefortrinn eller forbedringsområder.

Eksempler på gode bærekraftsrapporter inkluderer rapporter fra følgende selskaper:

• LEGO
• Ikea
• ERM
• EDP
• Novartis

5. Sett opp en langsiktig ESG-strategi

Analyse og rapportering er en ting. Utvikling av en langsiktig ESG-strategi er en annen. Strategien din bør være informert av innsikten som er samlet inn fra dataanalysen din, og bør skissere klare, handlingsbare trinn for å forbedre ESG-ytelsen.

Strategien bør integreres med din overordnede forretningsstrategi, og sikre at ESG-hensyn er en del av enhver forretningsbeslutning.

ESG-strategien bør også omfatte å sette mål for forbedring, skissere initiativer og programmer for å nå disse målene, og tildele klart ansvar i organisasjonen.

Det er viktig å sikre at strategien er dynamisk og fleksibel, slik at det kan justeres etter hvert som ny informasjon og muligheter oppstår. Effektiv kommunikasjon av denne strategien internt er avgjørende for å få buy-in og sikre at alle i organisasjonen forstår sin rolle i å nå ESG-målene.

6. Gjenta trinn 2-5 de påfølgende årene for å spore fremgang og forbedre strategien

ESG er en pågående prosess som krever kontinuerlig oppmerksomhet og forbedring. Hvert år bør du gå tilbake til trinnene i en policygjennomgang, datainnsamling, dataanalyse og strategiformulering.

Denne iterative prosessen lar deg være i forkant av endrede interessenters forventninger, regulatoriske landskap og bransjens beste praksis.

Ved å gjenta disse trinnene kan du måle fremgangen din mot KPI-ene dine, identifisere nye utfordringer og muligheter og avgrense strategien din deretter.

Kontinuerlig forbedring av ESG-ytelsen handler ikke bare om å møte eksterne forventninger, men også om å skape langsiktig verdi og motstandskraft for bedriften din.

God rapportering!